Velkommen
ORD OG UTTRYKK
Utflagging og fiskerikriser har ført til at Norge ikke lenger er så tallrik representert på de syv hav. Men ord og uttrykk fra sjømannens rikholdige vokabular lever videre og er viktige elementer i språket vårt. Mange av uttrykkene er av tysk, nederlandsk eller engelsk opprinnelse og er blitt innført til Norge av sjøfolk. I motsetning til miljøer på land, sies sjøfolket og ha enn sterkere "klassefølelse" enn byfolk og bønder og sistnevnte blir ofte omtalt som "landkrabber" av sjøfolket. Likevel er folk- og dyrelivet rikt representert om bord i fartøyene i form av gjendstander, ord og uttrykk. Ordet hest måtte aldri nevnes om bord. Hester til sjøs betydde ulykke.
Kuvending: Å kuvende, betyr å vende båten med vinden i stedet for å gå over stag, mot vinden.
Kalv: I wire (ståltrådtau) legges gjerne en kjerne av tvunnet hampegarn som kalles kalv. Kalven kan også være av stål. Kalv brukes også om den trakteformede inngangen til teiner som leder hummer, krabbe og fisk inn i fangenskap uten å slippe dem ut igjen. I skjærgården finner man ordet "kalv" gjerne i tilknytning til en større øy, som har kalvet (ofte et lite skjær).
Eselhode: Var en del av det faste utstyret på seilskip. Det var et beslag som ble brukt til skjøting av masten som vanligvis bestod av to eller flere separate deler. Lignende beslag ble også brukt ved sammenføyning av klyver- og jagerbom.
Svinerygg: En planke som ligger på toppen av rekka, helt forut. På stålskip er det en stålprofil.
Hundevakten: Er til sjøs den vakten som strekker seg fra klokken tolv om natten til klokken fire om morgenen.
Nihalet katt: Var et redskap som blant annet ble brukt til pisking av orlogsmatroser. Redskapet bestod av ni rep eller remmer med knoper på, som var festet til et treskaft. Straffemetoden ble ved lov avskaffet i marinen på 1860-tallet.
